Sværmere (1904)

Gi et handlingsreferat av Sværmere som viser oppbygginga av romanen.

Sværmere er en bok av Knut Hamsund.  Handlingene skjer i en liten fiskeby i Nordland. Her møter vi Mack som eier en fiskelim fabrikk, og Roland, en oppfinner og telegrafist. Rolandsen trenger penger til å finansiere utviklingen av et fiskelim han har funnet opp som er bedre enn Mack sitt, men han har ikke penger. Et innbrudd hos Mack gir Rolandsen derimot en mulighet, fordi det er utlovet en dusør til den som forteller hvem tyven er, til og med hvis tyven gjør det selv. Rolandsen tar dermed på seg ansvaret, og melder seg selv til Mack. Senere blir det kjent at det er en annen som har stjålet pengene, men da har Rolandsen allerede fått et tilbud på oppfinnelsen hans som vil gjøre han svært rik. Han kommer til slutt med en avtale til Mack som gir Mack rettigheter til oppfinnelsen til Rolandsen, og gjør Rolandsen selv rik.

1.      Presenter hovudpersonane i Sværmere:

·         Ove Rolandsen

Telegrafist og oppfinner, hovedpersonen i boka. Han er en lat og slu type som ønsker et lett liv og er leken med kvinnene og holder seg vekk fra forbindelser av noe slag.

·         Handelsmannen Mack

Mack er en rikmann i byen som har tjent sin formue på fiskelimet han selger. Han er en mann som verdsetter respekt og sitt eget rykte.

·         Elise Mack

Elise Mack er Handelsmann Mack sin datter og er Rolandsen sin store kjærlighet. Hun blir derimot forlovet til en annen mann og kan uansett ikke være sammen med en som Rolandsen.

·         Presten

Presten er ny i byen og er meget opptatt av at alle skal leve etter den kristne tro.

·         Prestefrua

Prestefrua er prestens kone, og liker å gå på turer og plukke stein og skjell. Hun er i hemmelighet forelsket i Rolandsen

·         Enok

Er prestens medhjelper, og er også mannen bak innbruddet hos Mack.

·         Marie van Loos

Marie van Loos er Rolandsens forlovede som Rolandsen egentlig ikke bryr seg om. Hun er selv glad i Rolandsen, men tvinger til slutt seg selv å forlate ham etter å toålt mye av det han har gjort mot henne.

·         Klokkerdottera Olga
Olga er en stuepike hos Mack, og Rolandsen kommer stadig innom for å slørte med henne. Hun blir etter hvert forelsket i sønnen til Mack, og kommer i et forhold med han.

2.      Kva er det mest sentrale i romanen?

De mest sentrale temaene i boka, er Kjærlighet og penger. Dette er to midler som driver de fleste karakterene fremover, men de kan i mange tilfeller komme i konflikt med hverandre. Andre temaer kan være løgn og bedrag. 

Det moderne prosjektet

1.      Hvem mente hva?

Lag en oversikt over hvordan disse personene har bidratt med ideer til det moderne prosjektet. Bruk lærebokteksten og tekster fra tekstsamlingen.

John Lock
- Locke mente at alle ideer mennesker hadde fikk de gjennom erfaringer, med andre ord gjennom sansene sine. Han mente at barn blir ikke født med ideer om noe som helst, men får ideer gjennom sansene og bearbeider dem.

Jean-Jacque Rousseau
- Rousseau gikk til angrep på den private eiendomsretten, og han mente at jorda burde eies av alle. At noen eier jorda fører bare til ulykker mente han. Han er kjent for hans utrykk: «tilbake til naturen»

Voltaire
- Voltaire ble kjent gjennom sin kritiske skriving om det franske samfunnet slik det var før den franske revolusjonen. Han angrep ting som maktmisbruk, dobbeltmoral, hykleri og urettferdighet. Voltaire var Deist dom betyr at han trodde på en gud som skaper, men ikke som åpenbarer og styrer av verden. Han kritiserte derfor også kirken og måten kristendommen ble tolket.

Denis Diderot
- Denis Diderot er mest kjent for sitt arbeid på Encyklopedien. Leksikonet var meget preget av modernitetens ideer og ble derfor i mange sammenhenger forsøkt å sensureres. Andre viktige bidragsytere var Voltaire og Rousseau.

Charles Darwin
- Charles Darwin var en britisk naturforsker og er mest kjent for sin forskning på det som i dag er den moderne evolusjonsteorien. Han er mannen bak teorier om det naturlige utvalget og «survival of the fittest», som blir tatt opp i hans hovedverk Artenes opprinnelse. Hans arbeid er i mange tilfeller tatt opp som et motbevis mot kristendommen, men han selv så aldri noen motstridig mellom hans arbeid og hans tro.

1.      ”Tilbake til naturen”

Gjør greie for hva Jean-Jeaques Rousseau la i dette utsagnet, og forklar hvorfor vi kan si at romantikken inneholdt både moderne og antimoderne ideer.  Ta utgangspunkt i tekstutdragene på side 333−336.

Utrykket «tilbake til naturen» er Rousseaus mest kjente sitat, selv om det høyst sansynlig kom fra noen andre først. Det han la i begrepet var at han mente den beste tilstanden mennesket kunne være i var en naturlig en, og det er en tilstand vi har forlatt. Han mente at helle sivilisasjonen og alt vi har lært bare fører til elendighet, og han mente at man ikke skulle lære barn masse ting, men at man skulle legge til rette slik at de kom inn på tankene på egen hånd, og at de slik fikk et sikrere, klarer grep på ting de selv tilegner seg.Videre drar han frem ideer som er like med Locke sine, nemlig at det er erfaringen og opplevelsen som er den beste læremester.

2.      Den fantastiske reisen

Les utdraget av Robinson Crusoe. På hvilken måte kommer opplysningstidens ideer til uttrykk i denne teksten? 

I Historien om Robinson Crusoe er ideer fra Rousseau om «tilbake til naturen» et viktig tema. Robinson er strandet på en øde øy uten håp om redning, og han må starte fra grunnen av i naturen. Han bygger seg en bolig og skaffer seg mat. Det som blir beskrevet som ille med Robinson sin tilværelse er hans ensomhet og ikke selve overlevelsen i det fremmede miljøet. Når Robinson møter fredag forventer han at han skal bli hans slave og han betegner fredag først som «den ville». 

Trainspotting

En spillefilms oppgave er som regel å fortelle en historie, enten om den er en ekte historie, basert på en ekte historie, eller om det er oppspinn. Det er mange måter en film kan ta på seg denne oppgaven, og noen gjør det bedre enn andre. For de fleste filmer blir historien fortalt gjennom dialog som hjelpemiddel. Karakterene snakker sammen eller eventuelt til seg selv (monolog) og forteller på den måten en historie. I tillegg til dette inkluderer en film handlinger, og i flere tilfeller, er det dette som er måten historien blir fortalt.

Selv om handling og dialog er den viktigste måten for en filmmaker å fortelle en historie, er det andre ting som er med på å sette stemningen i en film. Her kommer ting som musikk og visuelle bilder fram som viktige hjelpemidler. Musikk kan være med på å sette en stemning i historien fra 20th century fox musikken i starten av filmen, til musikken som spilles mens rulleteksten går. Den beste måten å fortelle en historie i en film er umulig å si fordi alle har hver sin smak og en film vil nesten aldri klare å fortelle en historie på en måte som kan tilfredsstille alle.

kildeoppgave

Jeg skal nå demonstrere hvordan man kan bruke sitater i egen tekstproduksjon, både korte sitater og lengre avsnitt. I denne eksempelteksten skal jeg flette inn eksempler på begge deler. «Da porten til loven står åpen som alltid, og dørvokteren trer til side, bøyer mannen seg for å se inn gjennom porten»(Grip Teksten, side 387). Når jeg bruker kilder i oppgaver er det viktig å gjøre dette riktig slik at det ikke blir misforståelser eller fare for plagiat. http://snl.no/Franz_Kafka snakker om at Franz Kafka er en Tyskspråklig forfatter og er utdannet jurist. Franz Kafka skrev aldri innenfor en bestemt sjanger, men man kan se at han ble påvirket av Kierkegaard og Pascal[1].

Kilder:

(Kafka, 2008)

(Wessel)

---

[1] http://snl.no/Franz_Kafka

Knut Hamsun

Knut Hamsun (født 4. august 1859, død 19. februar 1952) var en norsk forfatter. Han er mannen bak den moderne roman, og ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1920. han har gitt ut mer enn 20 romaner, en diktsamling, noveller, essay og debattartikler. Som ung var han mot realismen og naturrealismen, men senere nærmet at seg nyrealismen i verkene sine.  Hans mest kjente verker tilhører nyromantikken. 

Han var oppvekst på en gård hvor han fikk sterke naturinntrykk som senere kom fram i diktningen hans. Hans interesse for å skrive begynte i 1877 og han skrev sin første bok den Gaadefulle. Hans mest kjente verker er bant andre Sult, Svermere og Victoria.

Realisme og Nyrealisme

Realisme kommer fra det latinske ordet ting, og det er nettopp dette forfatterne skrev om. De skrev om ting de så på en kritisk måte, og omhandlet ofte borgerskapet som forfatterne mente misbrukte sin makt gjennom svindel, løgn og falskhet. 

På 1900-tallet ble realisme tatt opp igjen av debuterende forfattere som Sigrid Undset og Olav Duun. Nyrealismen som denne gjennomopptakelsen ble kalt omhandlet fortsatt som regel arbeiderklassen, men handlingen var ofte plassert i fortiden. I tillegg ble realismen fra 1800-tallet ofte omtalt som kritisk realisme, mens nyrealismen ble omtalt som etisk realisme, og tok opp etiske og moralske konflikter som mennesker havnet i. Sentrale forfattere innenfor nyrealismen er: Sigrid Undset, Johan Falkenberg, Olav Duun, Oskar Braaten og Knut Hamsund.

Kildebruk

Det som er vanskeligst ved å føre opp kilder kan være å finne all den informasjonen du trenger, dette er kanskje ikke så vanskelig i en bok, men på en nettside er det mer problematisk, siden man ikke nødvendigvis behøver å legge ut hvem som har skrevet det, og når. 

Får å vite om en kilde er pålitelig, bør man finne flere kilder. Med dette mener jeg at du bør kryssjekke fakta fra flere kilder. I tillegg er det mulig på visse sider å finne ut om de er pålitelige ut ifra hvem som har skrevet artikkelen. Er det fra det Store Norske Leksikon kan man regne med at det er en fagperson som har skrevet den og kilden er pålitelig. 

Når man skriver en oppgave er det viktig å bruke kilder godt og føre dem opp på en ordentlig måte slik at det kan være lett for leseren å finne tilbake til den brukte kilden. Du må også sørge for at de faktaene du finner er pålitelige og om det er noe du ønsker å bruke i oppgaven din. 

Språkutviklingen på 1800-tallet

1.    Kva mål er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på 1800-talet?

-          Den norske grunnlov ble i 1814 skrevet på dansk, som jo var hovedmålet i Norge på den tiden ette unionen med Danmark. Etter hvert ble språket en viktig kampsak i Norge fordi man mente at språket var det fremste kjennetegnet på en selvstendig nasjon. I Norge var det en splittelse om hvordan det norske språk skulle oppbygges, enten ut ifra den dansk-norske overklasse-talemålet eller ut ifra de ulike dialektene som ble snakket rundt om på bygda i Norge.

2.    Språket vart eit viktig element i nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på 1800-talet. Peik på likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og forklar kvifor språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark.

-          På 1800-tallet fantes det tre skriftsmål o Norden, Dansk, Svensk og Islandsk, men det skulle i løpet av det neste 100 årene innføres tre nye skriftsmål; Nynorsk, finsk og færøysk. Finnlands situasjon var lik som Norge i forstanden av at de var i Union med Sverige og Svensk var det offisielle skriftspråket, men folket snakket finsk, og i 1863 ble finsk innført som offisielt skriftspråk. Færøyene var også en del av det danske kongeriket og er det fortsatt , men her var det også færøysk som ble snakket av folket.

3.    Gjør greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få gjennomslag for synet sitt? Kvifor?

-          Henrik Wergeland stod for en dansk-norsk skrivemåte hvor han blandet inn norske ord i skriftene sine. Munch var heller for et rent språk, og mente derfor man måtte gå tilbake til norrøne Norge, men de fleste mente at norrønt ikke ville fylle alle de funksjonene et skriftspråk skal ha.

4.    Mange meiner at språket i Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar er det som har hatt mest å seie for utviklinga av norske bokmålet. Kvifor?

-          Asbjørnsen og Moe gikk rundt og skrev ned folkeeventyr rundt om i Norge. Dermed ble skriftmåten en mer muntlig versjon, og det språket som ble snakket i Norge.

5.    Finn ut kva som er spesielt norsk eller munnleg seiemåte i dei orda og uttrykka som er kursiverte i følgjande eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykksmåtar i rammeforteljinga:

6.    Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

-          Knud Knudsen var en husmannssønn fra Agder som kjempet for en fornorskning av det danske språket. Hans mål om å reformere dansken gav oss senere det vi i dag kaller bokmål. Dette hadde også Wergeland tenkt på i 1830-årene.

7.    Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

-          Ivar Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre og på samme måte son Knud Knudsen fra bondestanden. Han på den andre siden vil heller bygge et helt nytt skriftspråk bygd på de norske bygdemålene, og ikke reformere det danske. Dette førte til det vi i dag kaller nynorsk.  Den samme tankegangen hadde Munch vært inne på.

8.    Forklar Knudsen sitt slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

-          Knud Knudsen ville også ha et eget norsk skriftspråk, men han ville gå mer gradvis frem enn Ivar Aasen

9.    Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

-          Skandinavismen på midten av 1800-tallet hadde begynt å ta fart, og et av høydepunktene var rettskrivningsmøtet i 1869 hvor det ble gjort flere reformer som senere har blitt tatt i bruk i de skandinaviske skriftspråkene. F. eks innføringen av å istedenfor aa. Ibsen og Knudsen var norske representanter på dette møte.

10. I 1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

-          Fordi det ville mye lettere for elevene p lære når de fikk bruke sitt eget talemål. Og at man ønsket å gjøre skolen mer norsk.