1. Kva mål
er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på
1800-talet?
-
Den
norske grunnlov ble i 1814 skrevet på dansk, som jo var hovedmålet i Norge på
den tiden ette unionen med Danmark. Etter hvert ble språket en viktig kampsak i
Norge fordi man mente at språket var det fremste kjennetegnet på en selvstendig
nasjon. I Norge var det en splittelse om hvordan det norske språk skulle
oppbygges, enten ut ifra den dansk-norske overklasse-talemålet eller ut ifra de
ulike dialektene som ble snakket rundt om på bygda i Norge.
2.
Språket vart eit viktig element i
nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på 1800-talet. Peik på
likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og forklar kvifor
språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark.
-
På 1800-tallet
fantes det tre skriftsmål o Norden, Dansk, Svensk og Islandsk, men det skulle i
løpet av det neste 100 årene innføres tre nye skriftsmål; Nynorsk, finsk og
færøysk. Finnlands situasjon var lik som Norge i forstanden av at de var i
Union med Sverige og Svensk var det offisielle skriftspråket, men folket
snakket finsk, og i 1863 ble finsk innført som offisielt skriftspråk. Færøyene var også en del av det danske kongeriket og
er det fortsatt , men her var det også færøysk som ble snakket av folket.
3. Gjør
greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren
Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i
språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få gjennomslag
for synet sitt? Kvifor?
-
Henrik
Wergeland stod for en dansk-norsk skrivemåte hvor han blandet inn norske ord i
skriftene sine. Munch var heller for et rent språk, og mente derfor man måtte
gå tilbake til norrøne Norge, men de fleste mente at norrønt ikke ville fylle
alle de funksjonene et skriftspråk skal ha.
4.
Mange meiner at språket i Asbjørnsen og Moe
sine eventyrsamlingar er det som har hatt mest å seie for utviklinga av norske
bokmålet. Kvifor?
-
Asbjørnsen
og Moe gikk rundt og skrev ned folkeeventyr rundt om i Norge. Dermed ble
skriftmåten en mer muntlig versjon, og det språket som ble snakket i Norge.
5.
Finn ut kva som er spesielt norsk eller
munnleg seiemåte i dei orda og uttrykka som er kursiverte i følgjande
eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykksmåtar i rammeforteljinga:
6.
Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjer
greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja?
Finn teksteksempel.
-
Knud
Knudsen var en husmannssønn fra Agder som kjempet for en fornorskning av det
danske språket. Hans mål om å reformere dansken gav
oss senere det vi i dag kaller bokmål. Dette hadde også Wergeland tenkt på i
1830-årene.
7.
Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjer
greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn
teksteksempel.
-
Ivar Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre og på samme
måte son Knud Knudsen fra bondestanden. Han på den andre siden vil heller bygge
et helt nytt skriftspråk bygd på de norske bygdemålene, og ikke reformere det
danske. Dette førte til det vi i dag kaller nynorsk. Den samme tankegangen hadde Munch vært inne
på.
8.
Forklar Knudsen sitt slagord:
”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.
-
Knud Knudsen ville også ha et eget norsk skriftspråk,
men han ville gå mer gradvis frem enn Ivar Aasen
9.
Gjør greie for rettskrivingsmøtet i
Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?
-
Skandinavismen på midten av 1800-tallet hadde begynt
å ta fart, og et av høydepunktene var rettskrivningsmøtet i 1869 hvor det ble
gjort flere reformer som senere har blitt tatt i bruk i de skandinaviske
skriftspråkene. F. eks innføringen av å istedenfor
aa. Ibsen og Knudsen var norske
representanter på dette møte.
10. I 1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt
skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?
-
Fordi det ville mye lettere for elevene p lære når de
fikk bruke sitt eget talemål. Og at man ønsket å gjøre skolen mer norsk.
No comments:
Post a Comment