Anbefales eller slaktes? Hodejegerne

Hodejegerne er en kriminalroman skrevet av Jo Nesbø i 2008 og den vant Den norske leserprisen samme året.

Jo Nesbø er en norsk musiker og forfatter, i tillegg til å ha hatt en karriere som fotballspiller og aksjemegler. Man kan trygt si han er det man kaller et multitalent. Hans første mål var å bli profesjonell fotballstjerne, og han var med på å vinne junior-NM i 1978. Dessverre røk korsbåndene i begge knærne hans, og han måtte legge opp karrieren. Han begynte med å ta opp fag han hadde skulket på vidneredegående, ble utdannet siviløkonom og finansanalytiker og begynte å jobbe som aksjemegler. Hans musikk-karriere begynte med at han grunnla bandet Di-Derre, og angående hans forfatter-karriere debuterte han med boka flaggermusmannen i 1997. Han har gitt ut til sammen 17 bøker, og har fått 9 priser for bøkene sine.

Hodejegerne handler om Roger Brown, Norges beste hodejeger som lever et liv han ikke har råd til, med en alt for dyr villa og alt for dyr kone, og for å kunne beholde dette livet må han ta opp en ekstra-jobb som kunsttyv. Sammen med Ove Kjikerud tar Roger seg inn i jobbkandidater han selv har intervjuet sitt hus, og stjeler verdifulle malerier.

Dette er det de første hundre sidene av boka handler om, og jeg syns dette fører til at boka blir litt for treg i begynnelsen, men det skal vise seg å være essensiell informasjon for å forstå slutten.

Ting begynner derimot å hete seg opp når Clas Greve kommer inn i bildet. Han er den perfekte kandidat til en toppstilling Roger er ute etter og har tilfeldigvis også et bilde som er verdt såpass mye at det kan sørge for å få Roger ut av hans økonomiske knipe for alltid. Clas Greve er også uheldigvis en elite soldat som har som intensjon å fjerne Roger fra spillebrettet, og det hele ender med en menneskejakt hvor blod og avføring sprutes veggimellom og en historie man ikke helt skjønner hvordan kan gå bra.

Boka starter som sagt ganske tregt, og jeg følte at jeg kunne lese innholdet fra de første 90 sidene på baksiden av boka. Likevel ender det opp som en god historie om en hodejeger med et godt hode og litt for mye flaks, som klarer å komme seg ut av en knipe jeg ikke er helt sikker på at han burde klart. Det er en smart bok med en god historie, som du får forklart hvordan gikk bra i siste kapittel.