Kildebruk

Det som er vanskeligst ved å føre opp kilder kan være å finne all den informasjonen du trenger, dette er kanskje ikke så vanskelig i en bok, men på en nettside er det mer problematisk, siden man ikke nødvendigvis behøver å legge ut hvem som har skrevet det, og når. 

Får å vite om en kilde er pålitelig, bør man finne flere kilder. Med dette mener jeg at du bør kryssjekke fakta fra flere kilder. I tillegg er det mulig på visse sider å finne ut om de er pålitelige ut ifra hvem som har skrevet artikkelen. Er det fra det Store Norske Leksikon kan man regne med at det er en fagperson som har skrevet den og kilden er pålitelig. 

Når man skriver en oppgave er det viktig å bruke kilder godt og føre dem opp på en ordentlig måte slik at det kan være lett for leseren å finne tilbake til den brukte kilden. Du må også sørge for at de faktaene du finner er pålitelige og om det er noe du ønsker å bruke i oppgaven din. 

Språkutviklingen på 1800-tallet

1.    Kva mål er Grunnlova skriven på, og kvifor vart skriftspråket ei viktig kampsak på 1800-talet?

-          Den norske grunnlov ble i 1814 skrevet på dansk, som jo var hovedmålet i Norge på den tiden ette unionen med Danmark. Etter hvert ble språket en viktig kampsak i Norge fordi man mente at språket var det fremste kjennetegnet på en selvstendig nasjon. I Norge var det en splittelse om hvordan det norske språk skulle oppbygges, enten ut ifra den dansk-norske overklasse-talemålet eller ut ifra de ulike dialektene som ble snakket rundt om på bygda i Norge.

2.    Språket vart eit viktig element i nasjonsbygginga i Noreg, Finland og på Færøyane på 1800-talet. Peik på likskapar og skilnader i språkutviklinga i desse områda og forklar kvifor språkspørsmålet ikkje blei noen stor sak i Sverige og Danmark.

-          På 1800-tallet fantes det tre skriftsmål o Norden, Dansk, Svensk og Islandsk, men det skulle i løpet av det neste 100 årene innføres tre nye skriftsmål; Nynorsk, finsk og færøysk. Finnlands situasjon var lik som Norge i forstanden av at de var i Union med Sverige og Svensk var det offisielle skriftspråket, men folket snakket finsk, og i 1863 ble finsk innført som offisielt skriftspråk. Færøyene var også en del av det danske kongeriket og er det fortsatt , men her var det også færøysk som ble snakket av folket.

3.    Gjør greie for språksynet til diktaren Henrik Wergeland (1808–1845) og historikaren Peter Andreas Munch (1810–1863) som representerte kvar sin leir i språkdebatten. Kven av dei meiner du hadde størst føresetnader for å få gjennomslag for synet sitt? Kvifor?

-          Henrik Wergeland stod for en dansk-norsk skrivemåte hvor han blandet inn norske ord i skriftene sine. Munch var heller for et rent språk, og mente derfor man måtte gå tilbake til norrøne Norge, men de fleste mente at norrønt ikke ville fylle alle de funksjonene et skriftspråk skal ha.

4.    Mange meiner at språket i Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar er det som har hatt mest å seie for utviklinga av norske bokmålet. Kvifor?

-          Asbjørnsen og Moe gikk rundt og skrev ned folkeeventyr rundt om i Norge. Dermed ble skriftmåten en mer muntlig versjon, og det språket som ble snakket i Norge.

5.    Finn ut kva som er spesielt norsk eller munnleg seiemåte i dei orda og uttrykka som er kursiverte i følgjande eventyrtekst, og finn talemålsfjerne uttrykksmåtar i rammeforteljinga:

6.    Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

-          Knud Knudsen var en husmannssønn fra Agder som kjempet for en fornorskning av det danske språket. Hans mål om å reformere dansken gav oss senere det vi i dag kaller bokmål. Dette hadde også Wergeland tenkt på i 1830-årene.

7.    Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjer greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

-          Ivar Aasen var en bondesønn fra Sunnmøre og på samme måte son Knud Knudsen fra bondestanden. Han på den andre siden vil heller bygge et helt nytt skriftspråk bygd på de norske bygdemålene, og ikke reformere det danske. Dette førte til det vi i dag kaller nynorsk.  Den samme tankegangen hadde Munch vært inne på.

8.    Forklar Knudsen sitt slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

-          Knud Knudsen ville også ha et eget norsk skriftspråk, men han ville gå mer gradvis frem enn Ivar Aasen

9.    Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

-          Skandinavismen på midten av 1800-tallet hadde begynt å ta fart, og et av høydepunktene var rettskrivningsmøtet i 1869 hvor det ble gjort flere reformer som senere har blitt tatt i bruk i de skandinaviske skriftspråkene. F. eks innføringen av å istedenfor aa. Ibsen og Knudsen var norske representanter på dette møte.

10. I 1878 vart det vedteke at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

-          Fordi det ville mye lettere for elevene p lære når de fikk bruke sitt eget talemål. Og at man ønsket å gjøre skolen mer norsk.

Anbefales eller slaktes? Hodejegerne

Hodejegerne er en kriminalroman skrevet av Jo Nesbø i 2008 og den vant Den norske leserprisen samme året.

Jo Nesbø er en norsk musiker og forfatter, i tillegg til å ha hatt en karriere som fotballspiller og aksjemegler. Man kan trygt si han er det man kaller et multitalent. Hans første mål var å bli profesjonell fotballstjerne, og han var med på å vinne junior-NM i 1978. Dessverre røk korsbåndene i begge knærne hans, og han måtte legge opp karrieren. Han begynte med å ta opp fag han hadde skulket på vidneredegående, ble utdannet siviløkonom og finansanalytiker og begynte å jobbe som aksjemegler. Hans musikk-karriere begynte med at han grunnla bandet Di-Derre, og angående hans forfatter-karriere debuterte han med boka flaggermusmannen i 1997. Han har gitt ut til sammen 17 bøker, og har fått 9 priser for bøkene sine.

Hodejegerne handler om Roger Brown, Norges beste hodejeger som lever et liv han ikke har råd til, med en alt for dyr villa og alt for dyr kone, og for å kunne beholde dette livet må han ta opp en ekstra-jobb som kunsttyv. Sammen med Ove Kjikerud tar Roger seg inn i jobbkandidater han selv har intervjuet sitt hus, og stjeler verdifulle malerier.

Dette er det de første hundre sidene av boka handler om, og jeg syns dette fører til at boka blir litt for treg i begynnelsen, men det skal vise seg å være essensiell informasjon for å forstå slutten.

Ting begynner derimot å hete seg opp når Clas Greve kommer inn i bildet. Han er den perfekte kandidat til en toppstilling Roger er ute etter og har tilfeldigvis også et bilde som er verdt såpass mye at det kan sørge for å få Roger ut av hans økonomiske knipe for alltid. Clas Greve er også uheldigvis en elite soldat som har som intensjon å fjerne Roger fra spillebrettet, og det hele ender med en menneskejakt hvor blod og avføring sprutes veggimellom og en historie man ikke helt skjønner hvordan kan gå bra.

Boka starter som sagt ganske tregt, og jeg følte at jeg kunne lese innholdet fra de første 90 sidene på baksiden av boka. Likevel ender det opp som en god historie om en hodejeger med et godt hode og litt for mye flaks, som klarer å komme seg ut av en knipe jeg ikke er helt sikker på at han burde klart. Det er en smart bok med en god historie, som du får forklart hvordan gikk bra i siste kapittel.

Modernismen

Rundt slutten av 1800-tallet og første verdenskrig oppfattet mange hvor mye den industrielle og teknologiske framgangen påvirket verden. Det ble også gjort store oppdagelser innenfor naturlover og menneskets eget sinn. Dette skapte store endringer innenfor kunst og litteratur, blant annet at modernismen oppstod. Dette skjedde fordi mange kunstnere mente man trengte en stor endring i kunst og litteratur. Alle disse ulike retningene ble samlet under navnet modernisme, og ble beskrevet som bruddet med det tradisjonelle.

Modernistene mente kunst ikke skulle bekrefte det vi allerede viste, men å utfordre oss. Litteratur skal være sannsynlig og troverdig, og musikk skal bygge på melodi og harmoni. Siden kunsten innenfor modernismen skal utfordre oss, møtes det fort med motstand hvis man ikke forstår bildet eller skulpturen.